I dag, for å få en tatovering, må du vite betydningen, opprinnelsen, opprinnelsen, etc. av designet du skal tatovere. For ikke å snakke om å få tatoveringer uten mening. Men må du virkelig legge mer vekt på betydningen eller symbolikken til tatoveringen enn til utseendet?
Jeg vil ikke være den som nekter skjønnheten ved å kjenne historien til tatoveringer, noe jeg allerede har snakket om på en gang. Men jeg vil ikke være den som kjører mot meningsløse tatoveringer som tilfører huden et snev av skjønnhet, heller.
For å gjøre en sammenligning, denne situasjonen med tatoveringer minner meg om musikk. For å kunne si at du er en fan av en gruppe eller en musiker, må du i dag kjenne livet og miraklet til personen (e): slektninger, hvor de ble født, bodde og noen ganger til og med deres favorittmat. .. Det fungerer ikke bare hvis du liker musikken deres.
Men la oss komme tilbake til temaet meningsløse tatoveringer. Utseendet en tatovering tilbyr er viktig. Ingen ville få en veldig symbolsk tatovering som ser så dårlig ut at de ikke vil vise den. Vi kan ikke se bort fra det vakre med blekk.
Jeg har selvfølgelig allerede kommentert Tatuantes Det er interessant å kjenne symbolikken til designet om at du skal tatoveres, selv om det ikke har noe å gjøre med grunnen til at du fikk det til. La meg forklare: en tatovering kan bety "overvinne", men denne overvinnelsen er ikke grunnen til at du får en tatovering. Selv om det ikke har noe med deg å gjøre, er det alltid hyggelig å vite hva du viser.
Alle kan være en meningsløs tatovering. Det kan være en tatovering som ikke inneholder noen symbolikk eller en annen som, som vi nettopp har sagt, har en betydning, men ikke samsvarer med oss.
Kort sagt, tror jeg, Når det gjelder å få en tatovering, er det viktigste å gjøre det med hodet og vet at du ikke vil slutte å like etter to måneder. Men må du virkelig gi opp en tatovering fordi symbolikken ikke følger med oss? Hva tror du?
Jeg har en tatovering av boaen som leder en elefant av den lille prinsen. Folk spør meg alltid hva det betyr, og jeg forteller dem alltid en sminket historie med mye overdrivelse. Til slutt forteller jeg dem at det ikke er sant, og at jeg bare har det fordi jeg liker det veldig godt, og jeg liker veldig godt hvordan det ser ut. Og til slutt ender de alltid opp med et ansikt som de helst ville ha holdt seg til den oppfunnne historien for å finne ut at det bare er en godbit.